Vindu mot en annen verden er i salg fra 15 september

12.08.2014

Klarsynte Anne-Kristine Augestad fra Åndenes makt, om sitt eget liv

– Forhåndsomtale av Cappelen Damm –

Kilde Cappelen Damm Vindu mot en annen verden - Anne-Kristine Augestad

Kilde Cappelen Damm
Vindu mot en annen verden – Anne-Kristine Augestad

 

Det tok lang tid før Anne-Kristine Augestad godtok at hun hadde et uvanlig sterkt utviklet sanseapparat og at stemmer og eksistenser hun hørte og så, ville henne vel – og var høyst virkelige. For henne. I dag er hun en av Norges mest kjente klarsynte.

 

Ballettdanseren Wilma, Den Høyreiste og andre sjelfulle, som hun bestemmer seg for å kalle alle de på den andre siden….. Anne-Kristine Augestads indre verden er rikt befolket og ikke som andres. Den ytre verden rommer også mer enn din og min: Folk forsvinner i løse luften, og dukker frem fra intet.

 

Den imponerende klarsynte energileseren du har sett på fjernsynsskjermen, tar deg med på sin uvanlige livsferd: fra dyp skepsis, mistro og frykt for ikke å være ved sine fulle fem, til aksept av en usedvanlig begavelse og erkjennelsen av en livsoppgave i tjeneste for sine medmennesker. En innsiktsfull og uredd kvinne som i dag vier sitt liv til å hjelpe andre.

 

En makeløs historie om ufattelige prøvelser på veien til å bli seg selv!

 

Anne Kristine Augestad: Vindu mot en annen verden er i salg fra 15. september

 

Flytting av praksis

07.03.2014

«Flytting av praksis:

Våren 2014 flytter jeg til Syd – Tyskland.
Det betyr at jeg avvikler min praksis på St.Elisabeth Hotell og Helsehus i Norges arktiske hovedstad, Tromsø. Datoen for dette vil bli offentliggjort etter hvert.
I denne avviklingsperioden vil mine faste kontorklienter bli prioritert for å trappe ned langvarige opplegg, disse vil i fremtiden også bli prioritert for telefonsamtaler.
Jeg vil fremdeles ta i mot andre klienter på telefonen slik at der vil det ikke bli noen endring i denne delen av min praksis. 

Fra mitt nye virke i Tyskland vil jeg fortsette å skrive bok, reise med Åndenes makt – TVNorge og fortsette å ta imot klienter på telefonen. Dessuten vil jeg reise til Norge for å holde kurs, foredrag og ta imot klienter ved etterspørsel.

Årsaken til at jeg flytter, er at mannen min har takket ja til å jobbe i et internasjonalt konsulent firma. Jeg ser mange fordeler med å flytte til en mellomeuropeisk kultur: Varmere klima, få en bredere forståelse av flere språk enn norsk og engelsk. Dessuten er det kort vei til Norge, og ikke minst resten av verden.

Livet er jo et eventyr, og det må jeg leve.» 

Bokmanus

05.02.2014

Jeg har startet et samarbeid med Cappelen Damm, og skriver for tiden bokmanus!

Flere timer om dagen er jeg bak pc’n hvor jeg forsøker å skrive noe som kanskje kan være interessant å lese for andre.

Det er en spennende prosess. Fingrene løper over tastaturet og tankene går raskere enn det jeg klarer å skrive. Det å skrive bok er litt av en prosess. Den er forhåpentligvis utviklende på sikt og vil forhåpentligvis føre til en bokutgivelse en eller annen gang! Jeg har det i alle fall svært morsomt i prosessen!

Alt godt til dere alle <3

 

Den dysfunksjonelle familien og det sorte fåret – det usynlige barnet

09.01.2014

Mange jeg møter forteller meg om en oppvekst der de ikke følte

Foto: Privat

Foto: Privat

seg anerkjent av dem som stod dem nærmest.

De forteller at deres rolle i familien ble tildelt

dem fra de var barn, enten som en forlengelse av en av foreldrene (eller begge), eller som den som måtte fikse og fikk ansvaret for familiens kaos og drama. Rollen som «Den usynlige», eller «Det sorte fåret» ble tildelt dem fra de var veldig små.

Så lenge forelderen (en/begge) kan bruke all sin tid på å peke på barnet som «alltid lager bråk», «alltid er sjalu på de andre søsknene», «alltid er syk.», «alltid klager og aldri er fornøyd», «er for sårbar.» , «er aggressiv og blir lett sint.», «er skyld i at far/mor ikke sover på nettene», «er skyld i at det er krangling og bråk i familien», «trenger for mye oppmerksomhet.», «er mistenksom av natur», «likner på min eks som jeg ikke liker, og som jeg også bruker all min tid til å legge skyld på i mine omgivelser», vil barnet aldri få mulighet til å gjøre noe annet enn å  forsøke å ikke være alt dette. Det vil bruke all sin energi på å være alt annet enn «slem», «egoistisk», «sjalu», «mistenksom» etc. Samtidig ser ikke omgivelsene annet enn det problemfylte barnet, heller enn familiens egentlige problem: Den dysfunksjonelle moren eller faren. Barnet ble opptrent til å bevare familiens «hemmelighet» utad. Ingen må for noen som helst pris få vite om det egentlige problemet.

Et vanlig fenomen er at mens det ene barnet får rollen som den som skal ta ansvar for alt det «gale» i familien, er det et annet barn som får rollen som «Gullungen». Dette barnet kan ikke gjøre noe galt. Det blir priset for sine handlinger, sine tanker, ideer, følelser, bragder og prestasjoner. Dette barnet fungerer som den forlengede arm til den voksne på en annen måte enn det sorte fåret/ det usynlige barnet. Dette barnet gjør det det kan for å gjøre som foreldrene vil fordi det instinktivt vet at det mottar kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet om det fungerer som en slags «buffer», mellom mor/far og det sorte fåret. Den voksne kan «trene» gullungen i familien til å velge siden til mor/far, der det er nødvendig å avvise, sverte, irettesette eller ydmyke det sorte fåret/det usynlige barnet. Alle barn gjør det de kan for å motta kjærlighet fra sine foreldre. Det er derfor  lett for det ene barnet å forklare sine handlinger, mens det er lett for det andre barnet å føle seg forskjellsbehandlet, utestengt og tråkket på. Gullungen i familien er også et offer for mor/fars manipulasjon, men vil trolig aldri innse dette selv. Barna i søskenflokken blir satt opp mot hverandre.

Et annet eksempel på dette kan være at mor/far snakker med gullungen om det sorte fåret, og sier hvor trist og lei seg hun/han er fordi det sorte fåret  har oppført seg dårlig mot mor/far. Gullungen vil bli sint og lei seg på vegne av forelderen, og vil føle motstand mot det sorte fåret. Et annet eksempel er at mor/far snakker om det sorte fåret til gullungen og forteller om hvordan det sorte fåret både er sutrete, klagende, aldri fornøyd, uhøflig, lite flink etc. Gullungen stoler på mor/fars vurdering av sine omgivelser og vil ganske snart begynne å se det sorte fåret i det samme lyset. Samtidig vil gullungen forsøke å lindre og forsøke hele den voksnes opplevelse av at det sorte fåret er vanskelig. En måte kan være å snakke strengt og krenkende til det sorte fåret.  Etterpå kan mor/far finne på å snakke på samme måte til det sorte fåret om gullungen. Det sorte fåret er så glad for oppmerksomheten den voksne gir og setter i gang med å hjelpe den voksne slik at den voksne ikke lenger er trist og lei seg.

Barna blir gående og skule på hverandre og kommuniserer ikke lenger direkte. De er begge bare en forlengelse av mor/fars sykdom.

Barna mangler tilknytning og tilstedeværelse i hverandres liv som voksne fordi relasjonene har vært kontrollert av mor/far og ikke fått mulighet til å utvikle seg naturlig.

Psykisk barnemisbruk er et stort tema og teknikkene som brukes er varierende og mange. Noen av disse er:

  • Avvisning gjennom stillhet: Mor/far forteller barnet gjennom timer/dager med stillhet at de er misfornøyde, sinte, skuffede og sinte på barnet. Barnet på sin side blir presset til å unnskylde seg til forelderen for den lille overtredelsen. Alle barn vil søke oppmerksomhet og omsorg fra den de elsker: Mor eller far.
  • Tåkelegging: Intensjonen er å forvirre barnets persepsjon av virkeligheten, sin hukommelse og psykiske helse. Mor/far vil snakke utad om barnet som mer sårbar, mer ustabil og mindre sterk. Omgivelsene vil tro på denne karakteristikken og vil  heller ikke tro på barnets oppfatning av virkeligheten. De vil tro at barnet husker feil eller har glemt alle detaljene, eller rett og slett bare snakker tøys. Til slutt tror ikke barnet på seg selv heller.
  • Det sorte fåret – fordeling av skyld
  • Isolering: Barnet blir tillagt ansvar for egne søsken utover det normale, får lister med husarbeid, eller blir på annen måte forhindret i å delta aktivt i sine liv. Det forhindres dermed til å utvikle seg sunt sammen med f.eks jevnaldrende. Husarrest for overtredelser.
  • Favorisering av barna i søskenflokken alt etter som hva som passer forelderen best. Gi forskjellige regler til barna i søsken flokken på pass av mindre søsken, husarbeid, innetider, med mer. Favorisere gjennom gaver, tlbaketrekning av sånne eller med lovnaden om at «Når det og det skjer skal du få xxx av meg» For etterpå å gi den samme gjenstanden til en av søsknene og etterpå kalle barnet for «mistenksom», «sjalu», «egoistisk», «løgnaktig» eller «smålig».
  • Manglende tilsyn: Lar barnet «gå for lut og kaldt vann» i lange tider uten voksen kontakt.
  • Manglende kontroll eller for streng kontroll:
  • Terrorisering: Verbal terrorisering skriftlig og muntlig. Mor/far ser på det som sin «rett» å overvelde barnet med sitt med sinne, frustrasjoner, vrangforestillinger, skuffelser og sorger. Når barnet forsøker å sette grenser for dette starter den voksne med en av de andre teknikkene for å sikre seg at barnet godtar den rollen det er blitt presset inn i.
  • Sabotering: Ødeleggelse av noe barnet bryr seg om direkte eller indirekte: En bamse, et kjæledyr, en skoleforestilling, en eksamen, en prestasjon, en relasjon . En effektiv måte å sabotere på er  å gi en liste med husarbeid rett før barnet skal avgårde så barnet ikke kommer seg av gårde, eller starte en krangel med barnet foran venner som er på besøk ( og ikke kommer tilbake). Det voksne barnet kan erfare at forelderen forsøker å sabotere relasjoner til partnere, barn eller andre som kan være gode i barnets omgivelser.
  • Usynliggjøring: I korte trekk betyr det at alt barnet har behov for å snakke om i familien blir oversett i plenum. Uansett hvilke bragder, prestasjoner eller interesser barnet har på et gitt område blir dette oversett. Det avbrytes konsekvent når barnet tar til orde for å snakke om seg selv. Uansett hvor godt barnet gjør det i en hvilken som helst sammenheng, vil dette ikke bli støttet eller gitt noen som helst engasjement i familien. Til sammenlikning vil et av de andre barna få full heder og glede ved liknende prestasjoner. Beskjeden som gis over tid til barnet er «Du er ubetydelig.» eller «Du er et ingenting.»
  • Løgner: Løgner for å hindre at barnet tror på egen oppfatning av virkeligheten. Løgner for å sette barnet opp mot andre mennesker og betvile sin egen psykiske helse. F.eks: Den personen sa slik og slik om deg etter at dere møttes sist.  Gjerne litt negativt tonet. Slik at barnet igjen tviler på om det er godt nok. Eller «Jeg har aldri sagt slik eller slik.» Eller «Du har så god fantasi, det der kan jeg ikke huske.» En annen variant er «Nå skjønner jeg ingenting.»
  • Svertekampanjer, baksnakking og skittkasting mens barnet ikke er tilstede: Falske anklager og karakteristikka som skader barnets omdømme kraftig i omgivelsene. Gjerne i en bekymret tone fylt med omsorg: «Tenk, hun som alltid var så snill men nå kan det tyde på at det ikke er slik lenger.» En svertekampanje kan vare livet ut. I en hver sammenheng vil den misbrukende moren/faren velge å tone karakteristikken av det ene barnet litt negativ til venner, familie, søsken og andre over flere år.»Hun har alltid vært så sensitiv», «Hun har aldri vært snill mot meg», «Hun lager alltdi bråk for småting» Etter som tiden og årene går vil alle som har hørt barnets personlighet bli beskrevet i omgivelsene begynne å tro på det som har blitt fortalt dem. Til og med søsken begynner å tro på det, og vender seg mot barnet.
  • Forsøk på å problematisere barnets adferd som liten eller voksen i samråd med offentlige instanser. Gjerne med andre «sannhetsvitner» som kjenner begge parter fra før av,  til stede for å støtte sitt synspunkt. Barnet har ingenting å stille opp med. Ingenting.

 

Ofte har disse foreldrene en partner som muliggjør det psykiske misbruket for dem. Det vanlige er at mor eller far lager så mye drama og kaos i kulissene at partnere ofte ikke står igjen med noe annet valg enn å ta misbrukerens misnøye ut på det sorte fåret/ det usynlige barnet. De bruker dermed andre mennesker som budbringere for å hindre en naturlig utvikling i det sorte fåret/det usynlige barnet. Barnet befinner seg ofte i situasjoner hvor andre i familien tar kontakt for å snakke barnet til «rette», «Få barnet til å unnskylde seg til mor/far», «få barnet til å slutte med oppførselen sin.», «Få barnet til å innrømme hva det har gjort mot mor/far.»  Det voksne barnet kan erfare at disse budbringerene (som også kan være andre søsken) kan skjelle dem ut, ydmyke og irettesette dem foran ektefeller og egne barn.  Barnet som opplever denne type behandling opplever stor frykt for det ukjente, frykt for konflikter og lærer å bevege seg stille i dørene. Det opplever å mangle tillit til sine omgivelser og vet aldri når noen er imot dem eller er for dem. Sannsynligheten for at de tror at noen alltid er imot dem  eller ikke liker dem, er overhengende stor.

Utad kan mor eller far være godt likte mennesker, vel ansett i jobbsammenheng eller annet frivillig arbeid. Ofte er de sjarmerende utad og snakker om det usynlige barnet/ det usynlige barnet med bekymring og omsorg til sine omgivelser. Innad i familien blir disse barna misbrukt psykisk ved at de blir oversett, kritisert, latterliggjort og gjort til mor eller fars psykologer eller på annen måte forlengede arm. Barna lærer å puste mor/fars luft, tenke på mor/far i enhver sammenheng, le på de rette stedene, være medfølende når det er forventet,  passe på å lytte til mors/ fars virkelighetsoppfatning og forsøke å hele og behandle foreldrenes problemer enten tilbake i tid eller i nåtiden.  Fordi mor/far har så store problemer er mor/far best tjent med å ha et barn som tar ansvaret for alle sine feil og mangler. Hvis saken hadde vært annerledes ville mor/far måtte se på seg selv, og uten innsikt vil det ikke være mulig. Mange barn vokser opp med foreldre som snakker stygt om alle mennesker i deres omgivelser: Søsken, alle naboer, alle ekser, besteforeldrene, tanter, onkler, kusiner og nevøer og nieser. Når et lite barn skal se verden gjennom en voksen persons øyne fra det er bitte lite, i dette perspektivet, sier det seg selv at skadeomfanget blir stort for barnet på sikt. Barnets rolle er ene og alene å lytte til de relasjonelle problemene til den voksne og ta ansvaret for alle følelsene rundt spørsmål knyttet til alle disse relasjonene. Det er en uoverkommelig oppgave for et lite barn.

Disse barna blir oppdratt til at det vil bli store konsekvenser ved at det utvikler seg, setter grenser, utvikler selvstendige vennskap, presterer noe, snakker høyt om egne bragder, tanker og følelser. Ofte er det slik at det eneste som gir litt oppmerksomhet, er når de er syke eller opplever noe traumatisk. Da vil den misbrukende forelderen bruke denne situasjonen for å forklare sine egne problemer både til barnet og til omgivelsene. «Se på meg. For en fantastisk mor/far jeg er».

Bak lukkede dører opplever ofte barna at det holdes et regnskap over hvor mye støtte det fikk «den og den gangen» og «så er du alltid så utakknemlig og bortskjemt.» Disse barna er langt fra utakknemlige og bortskjemte. Dette er barn som står alene hele oppveksten, de er tause om sine opplevelser og krever lite av sine omgivelser.

Samtidig som dette skjer, ser familien den andre veien. Det vil også bli kaos og drama rettet mot de andre familiemedlemmene om de tar det sorte fåret/ det usynlige barnet i forsvar. Derfor lever resten av barneflokken og familien med delvis å tro på mor og far når de snakker stygt om det sorte fåret/det usynlige barnet til sine omgivelser. Det er tross alt bedre å se den andre veien enn å selv være midt opp i drama og kaos.

Den sort-hvite tankegangen er også fremtredende i slike familier. «Enten er du med oss, eller så er du ikke med oss. Ditt valg.»

Ofte lager disse foreldrene dramatiske hendelser på offentlige steder hvor de kan skjelle ut barnet sitt foran andre mennesker. Eller de kan ydmyke barnet ved å kritisere og irettesette barnet når de har venner på besøk, foran søsken, foran øvrige familiemedlemmer. Og dette for småting: Feil tonefall; Spydig, uinteressert. Stygge blikk – med den etterfølgende kommentaren at «du ser alltid så stygt på meg.» For en datter eller en sønn som stadig får høre noe sånt, er beskjeden egentlig «Du er slem, ubetenksom og egoistisk.»

Sakte men sikkert blir barnet tillagt en lang liste med personlige egenskaper som alle er negativt tonet. Omgivelsene og barnet blir over mange år, av barnets oppvekst preget til å tro på et bilde av virkeligheten som ikke stemmer med det som faktisk er sant. De som forsøker å stille spørsmål ved utsagn eller handlinger som setter spørsmål ved familiens egentlige problem, vil også bli utsatt for noe av den samme behandlingen. Disse trekker seg naturlig nok unna familien, eller barnet. Skulle barnet stille spørsmål ved mor eller fars behandling av dem i sine omgivelser og dette kommer foreldrene for øre, vil barna fort forstå at det ikke finnes en sjel som vil tro på dem. Sannsynligheten for at noen tror på et lite barn som står alene og flere andre familiemedlemmer som også avviser barnet, er påfallende liten. Når mor/far i tillegg reagerer med å stille seg uforstående til spørsmålene, bli som et lite barn som er overasket over et helt vanvittig spørsmål, sier det seg selv at det er vanskelig for barnet å bli trodd. Bak kulissene kan mor/far reagere med å legge seg syk, virke såret og trist fordi barnet stilte et spørsmål eller snakket dem i mot, avvise barnet totalt, få de andre familiemedlemmene til å avvise barnet, mishandle fysisk – delvis eller helt. Barnet lærer fort at det å stille spørsmål, er det samme som å gå gjennom et helvete. Det er da tross alt bedre å gå på eggeskall og føle seg forsiktig frem.

Barnet går alene i den tro at ingen ser eller hører. Og i virkeligheten er det også sannheten. Virkelighetsoppfatningen til barnet blir ikke positivt bekreftet av noen i hans/hennes omgivelser og ofte føler disse barna at det er noe alvorlig galt med dem. Deres persepsjon av virkeligheten stemmer ikke overens med omgivelsene og barnet tenker at det må endre seg for at ting skal bli bedre. Ofte føler disse barna stort ansvar for mor eller fars tilstand, og bebreider seg selv for at forelderen ikke har det bedre.  Barnet klarer naturlig nok ikke utvikle seg godt, gjennom den naturlige løsrivelsen alle barn trenger for å kunne skape gode liv for seg selv som voksne.

Barnet blir preget gjennom mange år til å tro at om hun/han klarer å få mor/far til å føle seg bedre, vil alt bli bra. «Hvis jeg bare endrer meg sånn at mor/far får det godt, da vil det kanskje komme litt kjærlighet min vei også.» Og det er dette håpet det sorte fåret/det usynlige barnet er fanget i. Det er lett å manipulere et lite barn som håper på å bli elsket.  For mange slutter det aldri. For alle barn, voksne eller barn, vil gjøre det de kan for at foreldrene skal elske dem. Barn er programmert til å elske sine foreldre uansett hvilken bakgrunn de foreldrene har, eller hvordan de behandler barnet. Hvis barnet kan påta seg skylden for alt, eller være enda mer usynlig og samtidig hjelpende til mor/fars behov, så gjør barnet det.  Når barnet har forsøkt å være grei og snill på et område, finner mor/far bare på noe nytt slik at barnet på nytt blir tynget ned i tristhet, fortvilelse, og skyldfølelse, og må starte på nytt. Det slutter aldri.

En annen side av dette tveeggede sverdet er. «Skulle jeg legge skylden på mor/far vil det faktisk bety at de ikke tenker på noen andre enn seg selv. Da må jeg innse at jeg ikke kan bli elsket noen gang.» Den sannheten er for vanskelig for et hvert barn å innse. De holder seg derfor fast i håpet om at mor/far en dag skal få det bedre og dermed klare å elske barnet slik barnet faktisk er.

Konsekvensen ved ikke å underordne seg rollefordelingen i familien er fatale for det sorte fåret/ det usynlige barnet også etter at de er blitt voksne. De kan risikere å bli utsatt for en svertekampanje, avvist av mor eller far (ofte av begge hvis de lever sammen), avvist og oversett av øvrige søsken som dessverre må leve i fornektelse for å overleve i familiedynamikken. De opplever også når de møter fjerne slektninger eller andre som også kjenner deres mor eller far, at de kommer med kommentarer som » Å, der er du.» eller » Du må ikke være så slem mot din far (eller mor)». Mange av disse barna føler instinktivt at mennesker som også kjenner mor/far trekker seg unna dem. De vet naturligvis ikke hvilket bilde som er blitt skapt av dem mens de ikke var til stede. Muligheten til å skape sunne, trygge og naturlige relasjoner blir ødelagt av det psykiske misbruket.  Det er en kjensgjerning at folk, uansett hvor oppegående og nøytrale de bestemmer seg for å være, tror på den historien de hører først. Selv trente terapeuter er klar over dette fenomenet.

De fleste voksne barn av misbrukende foreldre klarer ikke løsrive seg og stå på egne ben når de blir voksne. De kan enten se seg selv bli totalt avvist av hele deres familie, eller velge å stå helt alene. Det å stå helt alene uten familien som felleskap er noe de fleste ikke ønsker seg, eller klarer å leve med.

Familien er et system som fungerer når alle er enige i den fungerende dynamikken og rollefordelingen. I alle menneskers liv er det naturlig å utvikle seg, ha egne grenser og se disse bli respektert, ha egne meninger, behov og skape seg et liv som voksne som er godt og meningsfullt. Det sorte fåret/usynlige barnet har også dette foran seg i sine liv: Et potensiale for vekst og utvikling, men for å få det må det fjerne seg fra dem de elsker mest. Å løsrive seg fra rollene de fikk tildelt som barn, kan være en kaotisk og dramatisk opplevelse fordi familie og venner ikke tør, kan eller vil stå alene med den utstøtte. Til det betyr fellesskapet for mye. Kort sagt: Det er ingenting barnet kan gjøre for å erobre kjærlighet, aksept, toleranse, frihet, harmoni, vekst og respekt blant søsken eller øvrig familie. Ingenting.

Noen voksne barn klarer aldri å løsrive seg fra misbruket og velger å godta rollen de har i familien. Mange av disse ender også opp i forhold hvor partneren fortsetter å bekrefte dynamikken de vokste opp i. Noen «velger» kronisk sykdom som en måte å unnslippe misbruket på, eller unngå å se sannheten som svir som piskeslag i hjertet: Mor/far har ikke evne til å gi meg kjærlighet. Andre, noen helt få, klarer å bryte ut av relasjonene som er psykisk skadelige for dem. Denne siste gruppen skal jeg nå snakke litt om:

 

Siden alle barn elsker sine foreldre mer enn de elsker seg selv, sier det seg selv at det å bryte kontakten med sin mor eller far er noe av det mest smertefulle et voksent barn kan gjøre. Denne handlingen kommer av lang tids, mange års kamp mot å bli utslettet som individ. Barnet skaffer seg på denne måten få en «fair» sjanse til å skape et godt liv på sikt.

Den forventede adferden når et barn har tatt dette valget, er at den misbrukende forelderen fortsetter og øker sin sverte kampanje ut i sine omgivelser for å øke trykket på den som kanskje har tatt sitt livs mest smertefulle valg. Den misbrukende forelderen kan gå så langt at de kan kontakte ektefeller, svigerfamilie og venner av deres sønn eller datter. De kan også kontakte arbeidsgivere, nåværende og tidligere. Omgivelsene på sin side, er av to kategorier: Den ene kjenner til disse historiene fra før av og trekker seg naturlig nok unna. Den andre kategorien er mennesker som ennå er kontrollert psykisk av misbrukeren, og derfor må leve i fornektelse hvis de selv ikke skal finne seg midt opp i masse konflikter, drama og avvisning.

Det misbrukte voksne barnet ender opp med å stå helt alene, uten noen å stole på eller støtte seg til. Uansett hva dette voksne barnet velger å gjøre for å klare å leve med sin barndom og misbruket det ble utsatt for, sliter mange med noen av de samme problemene. Disse er

  • Angst
  • Frykt for å konflikter, drama og andres negative reaksjoner
  • Manglende tillit til omgivelsene
  • Ensomhetsfølelse
  • Skamfølelse
  • Tomhetsfølelse
  • Depresjoner
  • Noen får problemer som behandles i psykiatrien. Det er «lettere» å selv bli syk, enn å løsrive seg fra en trengende mor/far, for da blir denne stående alene uten barnet til å ta vare på seg
  • Symptomer på Post Traumatisk Stress Lidelse – PTSD
  • Rusproblematikk
  • Søvnvansker
  • Skyldfølelse over andres reaksjoner
  • Problemer relatert til å vite hvem de er som individer og personer fordi de har blitt «opptrent» til å føle og tenke på hva andre forventer av dem.
  • Psykosomatiske plager og andre uspesifikke symptomer: Mange forteller om muskel, skjellett og ledd  plager uten noen sikker diagnostisering
  • Sorg. En ubegripelig sorg, når det går opp for dem, at de håpet en hel barndom på å bli elsket, men at det ikke er noe de kan gjøre for å få kjærlighet fra sin mor eller far.
  • Taushet og frykt for at omgivelsene skal f å vite «hva de har gjort» Frykten for ikke å bli trodd fordi det er kulturelt betinget at alle mødre, spesielt, og fedre elsker sine barn. Barnet forstår at det er vanskelig for omgivelsene å tro noe annet.
  • Frykt for å lykkes, føle glede og suksess
  • Frykt for avvisning hvis de føler gode følelser eller gjør noe i livene sine som er bra for dem selv.
  • Motstand mot å være «synlige», for de erfarer at det vil få store konsekvenser: Avvisning, drama, konflikter, «syk» mor/far etc.
  • Stor motstand og frykt mot å leve ut sine liv som selvstendige voksne. Mange ender opp som avhengige av andre  i nære relasjoner i voksne liv
  • Usikkerhet rundt det å ta egne valg
  • Usikkerhet og uvitenhet om hvordan de skal oppføre seg i relasjoner. Har problemer med å forstå og tolke signaler fra andre mennesker.
  • Stort behov for bekreftelser fra andre mennesker i nære relasjoner. Deres erfaring er jo at «alt» de gjør er «galt».
  • Sviktende selvbilde
  • Sviktende selvtillit
  • En grunnleggende tro på at at de er «slemme», «til bry for andre», «er i veien.»
  • Blir ofte misforstått av sine omgivelser fordi de ofte virker «alt for hyggelige», «høflige» og «imøtekommende». Folk flest oppfører seg mer avslappet og naturlig i sin samhandling med sine omgivelser, og tror derfor at «barnet», ønsker mer ut av relasjonen enn det vedkommende faktisk gjør. Barnet på sine side, aner ikke hva som er  rett eller gal oppførsel.

 

Det er vanskelig å komme seg ut av et misbruk. Det er mulig. Med hjelp fra proffesjonelle terapeuter og andre som har spesiell kjennskap til dysfunksjonelle familier og rollefordelingene i dem, kan det gjøres.

Det viktigste å vite for disse barna er at de ikke er alene.

 

Alle rettigheter ©  Anne Kristine Augestad

Anne-Kristine Augestad kommer ikke med medisinske råd eller gir råd om å bruke noen teknikker som behandling for medisinske tilstander uten bistand fra en godkjent lege eller annen godkjent behandler enten direkte eller indirekte. Hvis du skulle komme i en situasjon der du bruker informasjonen du leser om på denne siden til formål som du mener kan tjene deg selv og ditt eget beste,  eller andres, vil hverken Anne-Kristine Augestad eller de som har laget denne websiden erkjenne ansvar  for dine handlinger

 

Samtaler i Trondheim

27.12.2013

1546358_10151824983817116_995014525_n

 

Anne-Kristine Augestad er i Trondheim og gir samtaler blant annet

den 30. desember.

Hvis dette kunne være noe for deg, send en mail til post@annekristine.no og legg ved ditt navn og ditt telefonnummer.
Merk mailen med «samtale i Trondheim»

Ringer i vannet

06.11.2013

Har du noen gang stått ved bredden av et stille vann?

Har du noen ganger kastet en stein i vannet, og siden sett på at den lager ringer i vannflaten?

Disse bølgene ble skapt av energi. Energi fra en stein som du kastet. Noe du nettop gjorde hadde effekt på omgivelsene.

Ringer i vannet sprer seg utover i omgivelsene i store vakre ringer. Har du noen ganger tenkt på at menneskene rundt deg føler dine gode vibber som bølger som likner på ringene i vannet?

Og den som mottar godheten,  sender på nytt ringer av godhet til sine omgivelser, som igjen sender ut nye ringer.

Det er en bølge av godhet som aldri slutter.

«Small acts performed by  millions of people, can transform the world» (Howard zinn) Oversatt betyr det » Små handlinger utført av millioner av mennesker, kan omskape verden.»  Vi kan skape gull av bly.

Kan vi det, og hva er kjærlighet?

På Facebook siden min skriver og publiserer jeg mange hjerteikoner hver dag. For mange kan dette nok virke både klisjeaktig og rart. Hjertene er symboler på denne ringeffekten. Ringer av vennlighet i vannet sendt til alle mennesker. Hjertene er bare et symbol på en intensjon som ligger bak mine tanker. I alle miljøer finnes det mennesker som vil det beste for andre og som har denne intensjonen i sine tanker når de omgåes andre. Det er en fin ting, og denne intensjonen er lett å spore og legge merke til når de står skrevet symbolsk som et hjerte på en dataskjerm. I det virkelige livet sender en ikke ut skrevne hjerter når en omgås andre mennesker. Likevel er ikke denne intensjonen så vanskelig å finne blant andre mennesker. Vi bare vet det. Vi kjenner og føler det inni oss. Godhet og kjærlighet er ikke til å ta feil av. Vi blir glade og mer lekne av det. Vi føler også en varme på et dypere plan inni oss.

Vi sender ut vibber. Vi sender ut stråler av  kjærlighet, takknemlighet, aksept, respekt, hjelpsomhet, ydmykhet, glede, harmoni, vennlighet, lykke og dette gjør at andre føler seg komfortable i vår nærhet. Vi føler oss også vel når vi omgås de som lager ringer i sine omgivelser når vi er i nærheten. Og det føles så herlig og godt! Det er fantastisk.

Når vi sender ut gode ringer av kjærlighet til våre omgivelser, betyr det at vi har en harmonisk balanse mellom egne grenser og raushet. Vi må sette grenser for å få det bra og ha noe å gi til våre omgivelser. Mennesker skal ikke utslette seg selv. Det er langt fra kjærlig og harmonisk. Det tjener ingen. For å ha det bra, må vi tenke på oss selv først. Det er da vi har noe å gi og kan lage ringer i vannet.

Hvilke ord velger vi å benytte oss av? Hvilke ord kommer ut av munnen på den du snakker med? Denne personen sender ut vibber som gjør deg godt. Han eller hun skaper ringer i vannet rundt seg. Du skaper også ditt eget univers, og setter spor i dine omgivelser. Tenk over det: Du skaper noe.

Dette er det til og med forsket på. Vi vet alle at barn  og dyr som ikke mottar kjærlighet fra fødselen ikke klarer seg. Når vi åpner oss og forteller et annet menneske noe personlig og vi blir møtt med åpenhet og toleranse, blir vi faktisk elsket. Når vi lytter til musikk eller lyder som er vakre toner for sjelen, opplever vi faktisk kjærlighet. Lyden av havet har denne effekten på oss. Den kan være voldsom og høy, men den gjør oss likevel rolige og samstemte med vårt innerste følelsesliv.

Når vi møter vennlighet og høflighet i et blikk, en gest eller et smil fra mennesker vi ikke kjenner. Tenk deg å møte hjelpsomhet på eks en flyplass, et venterom, i  en kø – da blir vi også elsket. Hver gang et menneske lytter til deg, er vennlig og snill mot deg mottar du kjærlighet. Hver gang du møter en annen person med andre holdninger og  et annet ståsted enn deg selv, og du likevel blir respektert, hørt og akseptert for dine , da blir du elsket.

Blomster som lever i et harmonisk miljø, lever også lenger enn andre blomster. Det er en fin tanke. Det blir sagt at kjærlighet kan endre og omskape en verden som er hard og kald. Kjærlighet åpner opp hjertet vårt. For å forklare for de som synes den siste uttalelsen virker rar: Kjærlighet og ringer i vannet gjør oss mer åpne, vennlige, harmoniske og glade – litt av kjærlighetens essens. Og i kjærlighetens essens ligger kraften til å få det godt med seg selv. Kraften til å omskape sitt eget liv samtidig som vi har kraft til å hjelpe andre med å få det godt. Verden blir dermed et bedre sted. Vi bidrar med å gi noe godt til våre omgivelser.

Vi er ikke ubetydelige. Neste gang du føler kulde fra verden der ute; Løft hodet ditt, smil og skinn av all din kraft. Bruk all din energi og tid til å ha det godt inni deg. Ved å få det bedre, får verden det også bedre. Vi er alle ett, og kommer fra samme kilde. Det er faktisk du som lager ringer i vannet rundt deg. Ved å få det godt, er du med på å endre verden til et bedre sted.

Alle rettigheter ©  Anne Kristine Augestad

Anne-Kristine Augestad kommer ikke med medisinske råd eller gir råd om å bruke noen teknikker som behandling for medisinske tilstander uten bistand fra en godkjent lege eller annen godkjent behandler enten direkte eller indirekte. Hvis du skulle komme i en situasjon der du bruker informasjonen du leser om på denne siden til formål som du mener kan tjene deg selv og ditt eget beste,  eller andres, vil hverken Anne-Kristine Augestad eller de som har laget denne websiden erkjenne ansvar  for dine handlinger

 

You are a shining star

22.07.2013

I alle mennesker finnes det lys og mørke.

Kilde: Google

Kilde: Google

Ved å nå denne bevisstheten om deg selv og andre kan du

endre din egenkurs. De menneskene du møter på din vei vil bli positivt påvirket av det du representerer. Dette gir positive ringvirkninger som også vil gi deg noe godt tilbake.
Ved å utvikle deg selv, helbrede og bearbeide din egen historie og dermed få det bedre, vil du føle deg lettere sammen med andre mennesker.
Vær en skinnende stjerne som kan lyse opp himmelen i din egen og i andres verden!
You are a shining star!

Alle rettigheter ©  Anne Kristine Augestad

Anne-Kristine Augestad kommer ikke med medisinske råd eller gir råd om å bruke noen teknikker som behandling for medisinske tilstander uten bistand fra en godkjent lege eller annen godkjent behandler enten direkte eller indirekte. Hvis du skulle komme i en situasjon der du bruker informasjonen du leser om på denne siden til formål som du mener kan tjene deg selv og ditt eget beste,  eller andres, vil hverken Anne-Kristine Augestad eller de som har laget denne websiden erkjenne ansvar  for dine handlinger

Jakten på lykken

06.04.2013

 

Hva som gjør oss lykkelige avhenger mye av hvem vi er og hva vi velger å gjøre med de kortene vi har fått utdelt i våre liv. Lykken kan vise seg i mange former og i mange ansikter. Den gjenkjennes lettest av denne varme, gode følelsen som spretter uforutsigbart rundt inni oss. (Mennesker opplever naturligvis dette forskjellig og setter forskjellige ord på denne opplevelsen)

Og det er der i det stille rommet i oss at lykken finnes. I blikket til noen vi holder av og når vi helt uventet oppdager  vår sjelevenn.  Når vi endelig møter igjen noen som lenge har vært i våre innerste tanker, når vi klatrer opp på en av livets mange fjelltopper eller når vi ler sammen med venner. Mange føler seg også lykkelige ved å stadig søke innover i seg selv gjennom meditasjon, drømmer eller bønn. Noen føler seg lykkelige kun ved å kjenne på det herlige samspillet i det stille rommet sammen med en annen person, andre føler seg lykkelige på trening, topptur, fotballkamp eller ruslende med ryggsekk og fiskestang innover en stille vidde.

Lykken er også øyeblikksopplevelser med barn, barnebarn, partnere, venner, kjæledyr  og andre vi bryr oss om.

Følelsen av lykke er vel en av de viktigste følelsene vi søker, og kommer ofte som et resultat  av opplevelsen eller gjenkjennelsen av  kjærlighet, livsglede, inspirasjon, mestringsfølelse, samspill med andre og skaperkraft. ( m.m)

Mennesker bruker mer tid på å tenke på lykken eller det motsatte av den, enn noe annet. Det er det som driver menneskene lengst i sine tanker, handlinger og erfaringer. Minnet om lykken eller driven etter den er derfor en drivkraft som alle mennesker har.

Noen ganger forblir lykken en indre følelse som ikke trenger å være noen annet enn det, mens andre ganger blir lykken noe som fører til opplevelser og erfaringer i det virkelige liv.

Mennesker trenger å føle seg lykkelige. De som har opplevd lykke vil søke den. Det er en følelse som vi stadig ønsker å vende tilbake til. Den får oss til å føle oss levende og har vi en gang opplevd følelsen av lykke vil vi gjerne ikke gi slipp på den.

De menneskene som først har funnet «oppskriften» eller hemmeligheten bak hva som gjør dem lykkelige, vil neppe slutte å søke den «der». Mer enn noe annet vil de søke tilbake til opplevelsen hvor de kjente denne sjeldne  vare flammen vokse i sitt indre!

 

Alle rettigheter ©  Anne Kristine Augestad

Anne-Kristine Augestad kommer ikke med medisinske råd eller gir råd om å bruke noen teknikker som behandling for medisinske tilstander uten bistand fra en godkjent lege eller annen godkjent behandler enten direkte eller indirekte. Hvis du skulle komme i en situasjon der du bruker informasjonen du leser om på denne siden til formål som du mener kan tjene deg selv og ditt eget beste,  eller andres, vil hverken Anne-Kristine Augestad eller de som har laget denne websiden erkjenne ansvar  for dine handlinger.