Skap lyset på din egen himmel….

20.06.2014

10448243_10152146685432116_5823555048359738378_n

 

 

 

 

 

 

Foto: Privat

 

For en herlig dag, tenker jeg. Nå regner det ute, men snart dukker nok lyset opp på himmelen.  Jeg er en evig vær optimist, i tillegg til mye annet. «Det er jo e stund siden det kom snø. Det var den 16 juni, det er lenge siden nå. Hele fire dager. Det er faktisk fint at det er grønt ute, fuglene kvitrer litt av og til.  Da jeg gikk tur denne uka, så jeg at det var kommet frem noen nye vill blomster. Jeg har opplevd mye kaldere klima enn dette. Nå er det faktisk mye varmere. Det er faktisk koselig å vurdere å fyre opp i peisen i juni. Lenge siden sist. Ikke alle som har den muligheten, Jeg har til og med veden liggende klar. Pent stablet. Nei, og nei, så flott. En fin sommerkveld dette her. Heldigvis har jeg ikke pakket bort ull longs, ullgensere, luer og votter. Så fantastisk. Snart forsvinner nok regnet og da

blir det sikkert litt varmere. Jeg tenker på den varme solen som kanskje kan titte frem fra skyene.»

Akkurat da ringer det på døren. En student fra Uganda. En vakker mann som forteller at han skal selge noe. Jeg får først en innskytelse inni meg om at det passer litt dårlig. Jeg blir stående og lytte til ham. Han forklarer at han ikke får seg jobb her i Norge, selv om han er arbeidsfør og alt mulig. Arbeidsmarkedet vil ikke ha ham. Han er overflødig. Hva ville jeg gjort i samme situasjon?

Mens jeg står og ser på mannen ser jeg ham  slik jeg ofte ser andre. Bak hans ytre trer hans sjel frem. Hans milde vesen, hans varme, hans rause hjerte i blandet en svært ydmyk og høflig personlighet. Jeg ser farvene fra «gud» rundt ham i hans aura. Det lyser av ham. Det lyser fra ham. Fra hans indre. Jeg ser lyset i ham som en sol som stråler mot meg. Inni meg hører jeg en stemme som sier på  engelsk  «You must help him. He is a messenger from the angels.»  Så gjør jeg det. Jeg lytter til stemmen inni meg og hjelper. Slik jeg har gjort så mange ganger før. Mannen står i døren og er rørt. Jeg er rørt. Jeg er takknemlig.

Og hva får jeg tilbake? Vil kanskje mange tenke.

Jeg tenker at jeg får tilbake følelser. Gode følelser.

En dame jeg en gang hjalp på denne måten sa «Jeg vet ikke hvordan jeg skal takke deg. Men universet er innordnet slik at det du gir får du nok helt sikkert ikke tilbake fra mottakeren, men du vil helt sikkert få det du ga tilbake fra en helt annen. Kanskje til og med fra den du minst ventet å få det fra.»

Og det er meget sanne ord.

Det er ikke alltid jeg har mulighet til å hjelpe på denne måten, men jeg forsøker. For det har vært så mange som har hjulpet meg. Jeg får ofte «beskjed» om å gjøre det slik av en stemme inni meg.  Selv om jeg mange ganger har hatt lite, har jeg har alltid noe jeg kan gi. Det er sjeldent jeg tenker motsatt. Gevinsten i å hjelpe andre med et varmt hjerte, enten det er på den ene eller den andre måten er så ubegrenset stor. Jeg får alltid hjelp av andre om jeg spør om det. Jeg møter alltid på velvilje og godhet hos andre.  Vi kan alltid hjelpe andre på en eller annen måte. Har vi overskudd, klarer vi det nesten alltid. Og klarer vi det ikke, er det fordi vi ikke alltid til enhver tid kan ha noe å tilby. Vi må ha ressurser selv også. Lade batteriene våre for så gå ut og igjen ha noe å gi.

Hva ville vel verden vært uten varme, nærhet aksept og forståelse?

Så alle gode «krigere» der ute. En liten dråpe som drypper ned i vannet er nok til å skape ringer som bølger utover i store buer.

Gi noe. Om så bare et anerkjennende blikk. Hvis du ikke kan gi noe mer, så gi i alle fall det. En dag vil du få det samme anerkjennende og varme blikket fra noen andre. Det vil gjøre deg så uendelig godt. Kanskje det er så enkelt som dette: Når vi ser etter lyset i andre, vil vi også  finne det. Og en dag, vil vi oppleve at andre ser det samme lyset i oss.

Tilbake til været. Lys på himmelen. Jo, det regner ute, men jeg synes faktisk jeg ser et lys blant skyene der  oppe. Og jeg går faktisk rundt og tror at det stemmer.

Alle rettigheter ©  Anne Kristine Augestad

Anne-Kristine Augestad kommer ikke med medisinske råd eller gir råd om å bruke noen teknikker som behandling for medisinske tilstander uten bistand fra en godkjent lege eller annen godkjent behandler enten direkte eller indirekte. Hvis du skulle komme i en situasjon der du bruker informasjonen du leser om på denne siden til formål som du mener kan tjene deg selv og ditt eget beste,  eller andres, vil hverken Anne-Kristine Augestad eller de som har laget denne websiden erkjenne ansvar  for dine handlinger

Overveldende respons på Åndenes Makt

10.09.2013

Hei alle sammen,

Sesongstarten på «Åndenes Makt» har vært en overveldende opplevelse. Hundrevis av hyggelige tilbakemeldinger og mange synspunkter på selve TV-programmet. Setter naturligvis stor pris på dette. Tusen takk, alle sammen, og beklager til alle dem jeg ikke har klart å svare.

Foto av Anne-Kristine Augestad

Fotograf Hege Barosen Møllmann

Det har også kommet en strøm av henvendelser med spørsmål og ønsker om konsultasjoner. Setter naturligvis pris på disse også, ettersom det er jobben min. Samtidig er det utfordrende å forsøke å motta og behandle alle forespørsler personlig.

Jeg må derfor be dere være så snille å melde inn forespørsler og timebestillinger på e-post til post@annekristine.no. Det er den eneste muligheten jeg har til å klare å vedlikeholde en noenlunde systematisk venteliste og sørge for at jeg får besvart de aller fleste. Pass på at både navnet ditt og mobilnummer kommer med i e-posten.

Tusen takk for forståelsen. Sender dere alle gode tanker.

Anne-Kristine