Å gi slipp, en reise i et skiftende landskap…

05.07.2014

Det å ta farvel har vært en lang prosess.

Jeg har ryddet ut og vasket ut av kontoret mitt på St. Elisabeth Hotell- og Helsehus, hatt

Foto privat

Foto privat

hyggelig siste lunsj med noen av damene jeg delte etasje med. Snakket med foreldrene til alle barnas venner og hatt barnas venner på besøk i over en uke.  Jeg har snakket med mine nære venner, besøkt dem eller gått turer sammen med dem. Sist men ikke minst har jeg gått mine daglige turer alene. Turer i omgivelsene jeg elsker. Med stillheten, fjellene og havet som er omkranset av en åpen og lys nordnorsk sommer himmel. Skrikene fra Tjelden og alle måkene i fjæra. De gule smørblomstene som farget engene med den skinnende fargen så langt øyet kunne se. Noen uker senere vokste det frem knallrøde «surgress» stilker som farget de samme engene både grønne og røde. Elgene som ofte står og gresser i det jeg går forbi. To voksne og to ett års gamle kalver. Noen ganger kikket de bare oppmerksomt på meg i det jeg gikk stille forbi dem, mens de ved et par anledninger passerte veien et stykke foran meg. Og det åpne vakre landskapet som er så fint her. Fjell som enda har flekker av snø og som lyser mot den alltid skiftende himmelen. Havet, noen ganger mørkt og sterkt i bevegelse, og andre ganger skimrende, glitrende rolig i solens sterke og livgivende stråler.

Det å gi slipp for å kunne gå videre, skulle føles trist og vemodig, men det føles merkelig nok bare godt. Det å gi slipp for å kunne gå videre, handler ikke bare om å pakke ned i esker, selge unna ting, kaste ting og gi ting videre til andre. Det handler ikke bare om å selge huset mitt, gjøre det visningsklart, signere papirer og vaske det klart til de rette nye eierne. Det å gi slipp handler mer om en prosess som skjer inni meg. Jeg tenker på det jeg skal flytte fra med glede og kjærlighet, for jeg vet at dit jeg skal venter det et nytt, vakkert eventyr. En annen livsstil, mer tid og større mulighet til å leve et liv i tråd med de verdiene jeg har inni meg. Det gleder meg å tenke på. Derfor føles det så uendelig godt å gi slipp på alt dette vakre rundt meg. Det føles hverken farlig eller skummelt, bare godt og uendelig befriende.

Mens jeg gikk mine daglige 6 kilometer gikk det opp for meg at det å gi slipp ble noe som ga plass til enda mer godt inni meg. For jeg ga ikke bare slipp på den vakre naturen og alle de skjønne menneskene jeg har hatt så mange fine opplevelser sammen med her, men jeg ga slipp på tidligere livserfaringer som jeg ikke er tjent med å holde fast ved emosjonelt. Ved å gi slipp kan jeg tenke på hva jeg har opplevd, erfart og hva jeg har lært av mine erfaringer. Tidligere holdt jeg fast på noen erfaringer rent emosjonelt. De kunne dukke opp fra mitt ubevisste med jevne mellomrom og minne meg på hvor vond, sjokkerende, lammende, skremmende og sårende opplevelsen var. Jeg trodde ikke det var mulig å slippe dem, for da erfaringene snudde livet mitt på hodet, opplevdes det som så støtende og utfordrende for meg som menneske. Ved å gi slipp på de følelsene jeg alltid hadde holdt fast ved, vokste det frem en enorm ny livsglede, takknemlighet og ydmykhet for alle situasjonene jeg har vært i. Selv det jeg ikke trodde jeg skulle komme over noen gang. Jeg så derfor ingen vits i å holde fast på det som gjorde vondt lenger, for det ble bare erstattet med enda mer godt.

Da jeg skrev manuset til boken min, beskrev jeg noen situasjoner jeg har vært i som har preget meg som menneske. Situasjoner som har endret meg på cellenivå. Opplevelser som var så sjokkerende at jeg hadde vanskelig for å tro at det var jeg som opplevde det, da det skjedde. Boken, «Vindu mot en annen verden» har vært en utrolig prosess for meg å gå gjennom. Gjennom å bearbeide manuset, har jeg repetert hendelsene for mitt indre. Til slutt følte jeg ingenting når jeg leste manuset. Jeg så på det som et produkt som jeg kunne se på objektivt. Jeg fjernet meg fra stoffet følelsesmessig. Nå ligger hendelsene der, snart trykket mellom to permer, og klart for å gis ut av Cappelen. Jeg vet at alt er mine opplevelser og derfor uttrykt i mine tolkninger. Jeg håper bare at mine opplevelser kan gi andre mennesker noe. Kanskje andre kan lære å gi slipp på det som gjør vondt, selv om det kjennes helt umulig?  Når vi opplever noe som traumatiserende er det vanskelig å tenke at en skal klare å komme over noe. At en skal klare å bli seg selv igjen, eller klare å gå videre i livet som et helt menneske. Når vi føler at vi kryper langs støvet på bakken følelsesmessig er det vanskelig å forstå hvordan det er mulig å reise seg, tørre å leve, blomstre, nå sine mål og ikke minst være seg selv. Jeg håper at boken kan inspirere andre til å skjønne at det er mulig å gi slipp, gå videre og bli hel igjen.  Jeg håper boken kan hjelpe andre mennesker til å ta frem motet i seg selv.

Så var det mitt nye liv da. Mitt nye liv etter at jeg har gitt slipp og sett meg selv slik jeg innerst inne er. Det som skjedde var at andre verdier kom tydeligere frem. Verdier som er mer i tråd med meg selv. Den hele meg. Den jeg egentlig har vært hele tiden, og som jeg nå har sluppet frem igjen. Jeg kommer til å gå 6 kilometer hver dag, mellom vinranker, i skogen eller til noen gamle slott som ligger i nærheten. Jeg kommer til å ha 9 måneder med mildt klima, noen få timer med hurtigtoget til Paris eller Marseilles og mer tid til å leve. Mer tid til å være meg selv, være sammen med barna mine og nyte det livet jeg har fått. Jeg ser på livet som et eventyr jeg må leve ut. Det er det som har skjedd nå. Jeg har fått denne fantastiske muligheten. Ved å gi slipp på gamle og forslitte «historier og eventyr» ble det jammen plass til så uendelig mye mer. Livet er en forunderlig reise, som jeg gleder meg over.

Mens disse tankene legges ut på websidene mine, pakker jeg ned litt flere esker. Jeg ser gjennom alle eiendelene mine, og finner ut at jeg ikke trenger så mange ting lenger. Den jeg er, definerer ikke meg selv eller andre gjennom så uendelig mange eiendeler.  Jeg er fri fra alt som tynger, også det materielle. Jeg er fri. Senere skal jeg gå min daglige tur på 6 km. I dag stråler solen over landskapet jeg skal gå i. Og akkurat som i livet, er naturen i stadig skiftende tilstand. Derfor er ingenting varig. Hverken følelser eller stormer og uværsdager. Det er bare å leve gjennom skiftningene som følelsene og naturen gir oss. Det er å leve, et helt liv.

 

Alt godt,

Anne-Kristine <3

 

Alle rettigheter ©  Anne Kristine Augestad

Anne-Kristine Augestad kommer ikke med medisinske råd eller gir råd om å bruke noen teknikker som behandling for medisinske tilstander uten bistand fra en godkjent lege eller annen godkjent behandler enten direkte eller indirekte. Hvis du skulle komme i en situasjon der du bruker informasjonen du leser om på denne siden til formål som du mener kan tjene deg selv og ditt eget beste,  eller andres, vil hverken Anne-Kristine Augestad eller de som har laget denne websiden erkjenne ansvar  for dine handlinger

 

 

 

 

 

 

Frihet er å slippe fri fra egne begrensende følelser…..

03.07.2013

Frihet er kanskje følelsen av å slippe fri fra egne følelser?

Følelser som hemmer, hindrer og unnlater å la oss utfolde oss i egne liv.

Kilde: Google

Kilde: Google

Mange forteller om følelsen av frykt for å være seg selv som den mest begrensende. Hva vil skje om de viser verden hvem de er og hva som bor i dem?
Tenk om det var så enkelt som på bildet? At vi bare kunne snu oss rundt og åpne døren i buret vi satt i og fly ut i friheten?
Mange mennesker klarer å etterleve metaforen ved å gi seg selv kjærlighet, trygghet og aksept. De bestemmer seg på et dypt indre plan for å å ta frem motet sitt. De løfter hodet sitt i stolthet over den de er og forsøker la seg selv komme frem.

 

Dette er mulig for alle mennesker.
I dag er jeg fri fordi jeg er trygg, sterk og elsket.

Verden er et trygt sted for meg å utfolde meg i.

 

Alle rettigheter ©  Anne Kristine Augestad

Anne-Kristine Augestad kommer ikke med medisinske råd eller gir råd om å bruke noen teknikker som behandling for medisinske tilstander uten bistand fra en godkjent lege eller annen godkjent behandler enten direkte eller indirekte. Hvis du skulle komme i en situasjon der du bruker informasjonen du leser om på denne siden til formål som du mener kan tjene deg selv og ditt eget beste,  eller andres, vil hverken Anne-Kristine Augestad eller de som har laget denne websiden erkjenne ansvar  for dine handlinger