Visjon Expo Alternativmesse 21-23 november 2014 Lillestrøm

04.11.2014

Visjon Expo Alternativ messe 21-23 november 2014 på Lillestrøm

Anne-Kristine skal signere bøker på Energicas stand, møte mennesker på standen, og ha en samtale med Jannecke Øinæs fra Wisdom from North lørdag den 22 november. Klokkeslett over Anne-Kristines detaljerte program kommer.Visjon Expo Alternativmesse

 

Anne-Kristine Augestad og Jannecke Øinæs i samtale på Expo Visjons Alternativmesse på Lillestrøm den 22 november.

Anne-Kristine Augestad og Jannecke Øinæs i samtale på  Visjon Expo Alternativmesse på Lillestrøm den 22 november.

Bok lansering – endelig! Velkommen – gratis inngang – påmelding

01.10.2014

augestad_invitasjon

Forfattertreff og boksignering – 14 oktober – påmelding

29.08.2014

Påmelding liv.gronback@cappelendamm.no www.energica.no
Påmelding liv.gronback@cappelendamm.no www.energica.no

Vindu mot en annen verden er i salg fra 15 september

12.08.2014

Klarsynte Anne-Kristine Augestad fra Åndenes makt, om sitt eget liv

– Forhåndsomtale av Cappelen Damm –

Kilde Cappelen Damm Vindu mot en annen verden - Anne-Kristine Augestad

Kilde Cappelen Damm
Vindu mot en annen verden – Anne-Kristine Augestad

 

Det tok lang tid før Anne-Kristine Augestad godtok at hun hadde et uvanlig sterkt utviklet sanseapparat og at stemmer og eksistenser hun hørte og så, ville henne vel – og var høyst virkelige. For henne. I dag er hun en av Norges mest kjente klarsynte.

 

Ballettdanseren Wilma, Den Høyreiste og andre sjelfulle, som hun bestemmer seg for å kalle alle de på den andre siden….. Anne-Kristine Augestads indre verden er rikt befolket og ikke som andres. Den ytre verden rommer også mer enn din og min: Folk forsvinner i løse luften, og dukker frem fra intet.

 

Den imponerende klarsynte energileseren du har sett på fjernsynsskjermen, tar deg med på sin uvanlige livsferd: fra dyp skepsis, mistro og frykt for ikke å være ved sine fulle fem, til aksept av en usedvanlig begavelse og erkjennelsen av en livsoppgave i tjeneste for sine medmennesker. En innsiktsfull og uredd kvinne som i dag vier sitt liv til å hjelpe andre.

 

En makeløs historie om ufattelige prøvelser på veien til å bli seg selv!

 

Anne Kristine Augestad: Vindu mot en annen verden er i salg fra 15. september

 

Å gi slipp, en reise i et skiftende landskap…

05.07.2014

Det å ta farvel har vært en lang prosess.

Jeg har ryddet ut og vasket ut av kontoret mitt på St. Elisabeth Hotell- og Helsehus, hatt

Foto privat

Foto privat

hyggelig siste lunsj med noen av damene jeg delte etasje med. Snakket med foreldrene til alle barnas venner og hatt barnas venner på besøk i over en uke.  Jeg har snakket med mine nære venner, besøkt dem eller gått turer sammen med dem. Sist men ikke minst har jeg gått mine daglige turer alene. Turer i omgivelsene jeg elsker. Med stillheten, fjellene og havet som er omkranset av en åpen og lys nordnorsk sommer himmel. Skrikene fra Tjelden og alle måkene i fjæra. De gule smørblomstene som farget engene med den skinnende fargen så langt øyet kunne se. Noen uker senere vokste det frem knallrøde «surgress» stilker som farget de samme engene både grønne og røde. Elgene som ofte står og gresser i det jeg går forbi. To voksne og to ett års gamle kalver. Noen ganger kikket de bare oppmerksomt på meg i det jeg gikk stille forbi dem, mens de ved et par anledninger passerte veien et stykke foran meg. Og det åpne vakre landskapet som er så fint her. Fjell som enda har flekker av snø og som lyser mot den alltid skiftende himmelen. Havet, noen ganger mørkt og sterkt i bevegelse, og andre ganger skimrende, glitrende rolig i solens sterke og livgivende stråler.

Det å gi slipp for å kunne gå videre, skulle føles trist og vemodig, men det føles merkelig nok bare godt. Det å gi slipp for å kunne gå videre, handler ikke bare om å pakke ned i esker, selge unna ting, kaste ting og gi ting videre til andre. Det handler ikke bare om å selge huset mitt, gjøre det visningsklart, signere papirer og vaske det klart til de rette nye eierne. Det å gi slipp handler mer om en prosess som skjer inni meg. Jeg tenker på det jeg skal flytte fra med glede og kjærlighet, for jeg vet at dit jeg skal venter det et nytt, vakkert eventyr. En annen livsstil, mer tid og større mulighet til å leve et liv i tråd med de verdiene jeg har inni meg. Det gleder meg å tenke på. Derfor føles det så uendelig godt å gi slipp på alt dette vakre rundt meg. Det føles hverken farlig eller skummelt, bare godt og uendelig befriende.

Mens jeg gikk mine daglige 6 kilometer gikk det opp for meg at det å gi slipp ble noe som ga plass til enda mer godt inni meg. For jeg ga ikke bare slipp på den vakre naturen og alle de skjønne menneskene jeg har hatt så mange fine opplevelser sammen med her, men jeg ga slipp på tidligere livserfaringer som jeg ikke er tjent med å holde fast ved emosjonelt. Ved å gi slipp kan jeg tenke på hva jeg har opplevd, erfart og hva jeg har lært av mine erfaringer. Tidligere holdt jeg fast på noen erfaringer rent emosjonelt. De kunne dukke opp fra mitt ubevisste med jevne mellomrom og minne meg på hvor vond, sjokkerende, lammende, skremmende og sårende opplevelsen var. Jeg trodde ikke det var mulig å slippe dem, for da erfaringene snudde livet mitt på hodet, opplevdes det som så støtende og utfordrende for meg som menneske. Ved å gi slipp på de følelsene jeg alltid hadde holdt fast ved, vokste det frem en enorm ny livsglede, takknemlighet og ydmykhet for alle situasjonene jeg har vært i. Selv det jeg ikke trodde jeg skulle komme over noen gang. Jeg så derfor ingen vits i å holde fast på det som gjorde vondt lenger, for det ble bare erstattet med enda mer godt.

Da jeg skrev manuset til boken min, beskrev jeg noen situasjoner jeg har vært i som har preget meg som menneske. Situasjoner som har endret meg på cellenivå. Opplevelser som var så sjokkerende at jeg hadde vanskelig for å tro at det var jeg som opplevde det, da det skjedde. Boken, «Vindu mot en annen verden» har vært en utrolig prosess for meg å gå gjennom. Gjennom å bearbeide manuset, har jeg repetert hendelsene for mitt indre. Til slutt følte jeg ingenting når jeg leste manuset. Jeg så på det som et produkt som jeg kunne se på objektivt. Jeg fjernet meg fra stoffet følelsesmessig. Nå ligger hendelsene der, snart trykket mellom to permer, og klart for å gis ut av Cappelen. Jeg vet at alt er mine opplevelser og derfor uttrykt i mine tolkninger. Jeg håper bare at mine opplevelser kan gi andre mennesker noe. Kanskje andre kan lære å gi slipp på det som gjør vondt, selv om det kjennes helt umulig?  Når vi opplever noe som traumatiserende er det vanskelig å tenke at en skal klare å komme over noe. At en skal klare å bli seg selv igjen, eller klare å gå videre i livet som et helt menneske. Når vi føler at vi kryper langs støvet på bakken følelsesmessig er det vanskelig å forstå hvordan det er mulig å reise seg, tørre å leve, blomstre, nå sine mål og ikke minst være seg selv. Jeg håper at boken kan inspirere andre til å skjønne at det er mulig å gi slipp, gå videre og bli hel igjen.  Jeg håper boken kan hjelpe andre mennesker til å ta frem motet i seg selv.

Så var det mitt nye liv da. Mitt nye liv etter at jeg har gitt slipp og sett meg selv slik jeg innerst inne er. Det som skjedde var at andre verdier kom tydeligere frem. Verdier som er mer i tråd med meg selv. Den hele meg. Den jeg egentlig har vært hele tiden, og som jeg nå har sluppet frem igjen. Jeg kommer til å gå 6 kilometer hver dag, mellom vinranker, i skogen eller til noen gamle slott som ligger i nærheten. Jeg kommer til å ha 9 måneder med mildt klima, noen få timer med hurtigtoget til Paris eller Marseilles og mer tid til å leve. Mer tid til å være meg selv, være sammen med barna mine og nyte det livet jeg har fått. Jeg ser på livet som et eventyr jeg må leve ut. Det er det som har skjedd nå. Jeg har fått denne fantastiske muligheten. Ved å gi slipp på gamle og forslitte «historier og eventyr» ble det jammen plass til så uendelig mye mer. Livet er en forunderlig reise, som jeg gleder meg over.

Mens disse tankene legges ut på websidene mine, pakker jeg ned litt flere esker. Jeg ser gjennom alle eiendelene mine, og finner ut at jeg ikke trenger så mange ting lenger. Den jeg er, definerer ikke meg selv eller andre gjennom så uendelig mange eiendeler.  Jeg er fri fra alt som tynger, også det materielle. Jeg er fri. Senere skal jeg gå min daglige tur på 6 km. I dag stråler solen over landskapet jeg skal gå i. Og akkurat som i livet, er naturen i stadig skiftende tilstand. Derfor er ingenting varig. Hverken følelser eller stormer og uværsdager. Det er bare å leve gjennom skiftningene som følelsene og naturen gir oss. Det er å leve, et helt liv.

 

Alt godt,

Anne-Kristine <3

 

Alle rettigheter ©  Anne Kristine Augestad

Anne-Kristine Augestad kommer ikke med medisinske råd eller gir råd om å bruke noen teknikker som behandling for medisinske tilstander uten bistand fra en godkjent lege eller annen godkjent behandler enten direkte eller indirekte. Hvis du skulle komme i en situasjon der du bruker informasjonen du leser om på denne siden til formål som du mener kan tjene deg selv og ditt eget beste,  eller andres, vil hverken Anne-Kristine Augestad eller de som har laget denne websiden erkjenne ansvar  for dine handlinger

 

 

 

 

 

 

Den indre horisonten….

02.07.2014

Foto privat

Foto privat

Noen ganger føler vi oss ikke i balanse. Kanskje vi føler sorg, ensomhet, frustrasjon, isolasjon, lengsel, savn eller noe annet.
Disse følelsene er kommet for at vi skal se nærmere på dem og kanskje lære noe om oss selv.
Dess mer vi kjenner på hva vi ER, NÅR vi er det vi er, dess mer kjærlighet gir vi oss selv. Dess mer forløses og mer balanse oppnås.

Stillhet er nøkkelen.
Stillhet med blikket vendt utover til en horisont som finnes inni oss selv.
Så selv om noe føles uutholdelig akkurat nå, kan det likevel være en kilde til indre vekst.
Den lengselen, frustrasjonen eller sorgen du kanskje føler, kan derfor være til å tåle sett gjennom kjærlighetens lys til deg selv.

Alt godt,
Anne-Kristine

Alle rettigheter ©  Anne Kristine Augestad

Anne-Kristine Augestad kommer ikke med medisinske råd eller gir råd om å bruke noen teknikker som behandling for medisinske tilstander uten bistand fra en godkjent lege eller annen godkjent behandler enten direkte eller indirekte. Hvis du skulle komme i en situasjon der du bruker informasjonen du leser om på denne siden til formål som du mener kan tjene deg selv og ditt eget beste,  eller andres, vil hverken Anne-Kristine Augestad eller de som har laget denne websiden erkjenne ansvar  for dine handlinger

 

 

I believe in earthly angels…..

26.06.2014

Jeg tror at engler finnes. I noen av menneskene vi møter på vår vei.

Foto privat

Foto privat

Mennesker som strekker ut en uventet hjelpende hånd av lys.

Vi ba ikke om det direkte, men kanskje vi gjorde det inni oss. Et eller annet sted

I dypet av vår sjel ba vi om hjelp, endring, råd, innsikt, annerkjennelse, tilstedeværelse, varme og kanskje til og med omsorg.

En dame fortalte meg at hun hadde vært i en svært vanskelig situasjon. Hun var helt alene om problemene og hun følte ikke det var noen hun kunne snu seg til for å spørre om hjelp. Hun stod ved kjøkkenbenken og i sin fortvilelse hadde hun sagt inni seg «Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette. Dette ser uhåndterlig ut akkurat nå. Hvor kan jeg søke hjelp?»

En halv time senere ringte telefonen. Stemmen i den andre enden sa «Jeg trenger å vite hvordan du har det.»

Situasjonen løste seg på mirakuløst vis.

Jo, engler finnes.

Også her på jorden. Forkledd som mennesker som av lyser godhet, varme og raushet. De er ikke til å ta feil av når vi møter på dem.

For de dukker opp fra «ingen steder», når vi minst venter det. Med sin varme og godhet, beveger de noe inni oss. Det er ikke alltid snakk om store handlinger. Noen ganger møter de oss bare med et oppløftende ord, et nikk, et «Hei» eller et «Hvordan har du det?».

Andre ganger møter det oss med et varmt blikk som gjør at vi kommer på at vi skulle møte han/hun, som om det har vært «glemt» i vårt minne frem til akkurat da. Som om vi har møttes før. Et annet sted. Kanskje i et annet liv. Og det er hjelp det. Maken til englehjelp finnes ikke.

Det finnes alltid lys på himmelen. Selv på uværsdager.

Takk og lov for engler.

I am a believer.

 

 

Alle rettigheter ©  Anne Kristine Augestad

Anne-Kristine Augestad kommer ikke med medisinske råd eller gir råd om å bruke noen teknikker som behandling for medisinske tilstander uten bistand fra en godkjent lege eller annen godkjent behandler enten direkte eller indirekte. Hvis du skulle komme i en situasjon der du bruker informasjonen du leser om på denne siden til formål som du mener kan tjene deg selv og ditt eget beste,  eller andres, vil hverken Anne-Kristine Augestad eller de som har laget denne websiden erkjenne ansvar  for dine handlinger

 

 

The power of love….

26.06.2014

If-Light-Is-In-Your-Heart-Life-Love-Quotes

 

Du har kommet hit for å finne kraften din som er god og som overskygger alt mørke.

Denne kraften kalles kjærlighet. Når kjærlighet til deg selv oppstår i ditt eget hjerte,

vil du se et lys innvendig.

Med fokus på kjærlighet, kan ingenting slukne ditt indre lys. Og med blikket vendt innover i stillhet, vil du se deg selv, slik du faktisk er.

Du vil ha funnet veien hjem.

Du har funnet deg selv.
Alt godt, Anne-Kristine 

 

Alle rettigheter ©  Anne Kristine Augestad

Anne-Kristine Augestad kommer ikke med medisinske råd eller gir råd om å bruke noen teknikker som behandling for medisinske tilstander uten bistand fra en godkjent lege eller annen godkjent behandler enten direkte eller indirekte. Hvis du skulle komme i en situasjon der du bruker informasjonen du leser om på denne siden til formål som du mener kan tjene deg selv og ditt eget beste,  eller andres, vil hverken Anne-Kristine Augestad eller de som har laget denne websiden erkjenne ansvar  for dine handlinger

 

 

Skap lyset på din egen himmel….

20.06.2014

10448243_10152146685432116_5823555048359738378_n

 

 

 

 

 

 

Foto: Privat

 

For en herlig dag, tenker jeg. Nå regner det ute, men snart dukker nok lyset opp på himmelen.  Jeg er en evig vær optimist, i tillegg til mye annet. «Det er jo e stund siden det kom snø. Det var den 16 juni, det er lenge siden nå. Hele fire dager. Det er faktisk fint at det er grønt ute, fuglene kvitrer litt av og til.  Da jeg gikk tur denne uka, så jeg at det var kommet frem noen nye vill blomster. Jeg har opplevd mye kaldere klima enn dette. Nå er det faktisk mye varmere. Det er faktisk koselig å vurdere å fyre opp i peisen i juni. Lenge siden sist. Ikke alle som har den muligheten, Jeg har til og med veden liggende klar. Pent stablet. Nei, og nei, så flott. En fin sommerkveld dette her. Heldigvis har jeg ikke pakket bort ull longs, ullgensere, luer og votter. Så fantastisk. Snart forsvinner nok regnet og da

blir det sikkert litt varmere. Jeg tenker på den varme solen som kanskje kan titte frem fra skyene.»

Akkurat da ringer det på døren. En student fra Uganda. En vakker mann som forteller at han skal selge noe. Jeg får først en innskytelse inni meg om at det passer litt dårlig. Jeg blir stående og lytte til ham. Han forklarer at han ikke får seg jobb her i Norge, selv om han er arbeidsfør og alt mulig. Arbeidsmarkedet vil ikke ha ham. Han er overflødig. Hva ville jeg gjort i samme situasjon?

Mens jeg står og ser på mannen ser jeg ham  slik jeg ofte ser andre. Bak hans ytre trer hans sjel frem. Hans milde vesen, hans varme, hans rause hjerte i blandet en svært ydmyk og høflig personlighet. Jeg ser farvene fra «gud» rundt ham i hans aura. Det lyser av ham. Det lyser fra ham. Fra hans indre. Jeg ser lyset i ham som en sol som stråler mot meg. Inni meg hører jeg en stemme som sier på  engelsk  «You must help him. He is a messenger from the angels.»  Så gjør jeg det. Jeg lytter til stemmen inni meg og hjelper. Slik jeg har gjort så mange ganger før. Mannen står i døren og er rørt. Jeg er rørt. Jeg er takknemlig.

Og hva får jeg tilbake? Vil kanskje mange tenke.

Jeg tenker at jeg får tilbake følelser. Gode følelser.

En dame jeg en gang hjalp på denne måten sa «Jeg vet ikke hvordan jeg skal takke deg. Men universet er innordnet slik at det du gir får du nok helt sikkert ikke tilbake fra mottakeren, men du vil helt sikkert få det du ga tilbake fra en helt annen. Kanskje til og med fra den du minst ventet å få det fra.»

Og det er meget sanne ord.

Det er ikke alltid jeg har mulighet til å hjelpe på denne måten, men jeg forsøker. For det har vært så mange som har hjulpet meg. Jeg får ofte «beskjed» om å gjøre det slik av en stemme inni meg.  Selv om jeg mange ganger har hatt lite, har jeg har alltid noe jeg kan gi. Det er sjeldent jeg tenker motsatt. Gevinsten i å hjelpe andre med et varmt hjerte, enten det er på den ene eller den andre måten er så ubegrenset stor. Jeg får alltid hjelp av andre om jeg spør om det. Jeg møter alltid på velvilje og godhet hos andre.  Vi kan alltid hjelpe andre på en eller annen måte. Har vi overskudd, klarer vi det nesten alltid. Og klarer vi det ikke, er det fordi vi ikke alltid til enhver tid kan ha noe å tilby. Vi må ha ressurser selv også. Lade batteriene våre for så gå ut og igjen ha noe å gi.

Hva ville vel verden vært uten varme, nærhet aksept og forståelse?

Så alle gode «krigere» der ute. En liten dråpe som drypper ned i vannet er nok til å skape ringer som bølger utover i store buer.

Gi noe. Om så bare et anerkjennende blikk. Hvis du ikke kan gi noe mer, så gi i alle fall det. En dag vil du få det samme anerkjennende og varme blikket fra noen andre. Det vil gjøre deg så uendelig godt. Kanskje det er så enkelt som dette: Når vi ser etter lyset i andre, vil vi også  finne det. Og en dag, vil vi oppleve at andre ser det samme lyset i oss.

Tilbake til været. Lys på himmelen. Jo, det regner ute, men jeg synes faktisk jeg ser et lys blant skyene der  oppe. Og jeg går faktisk rundt og tror at det stemmer.

Alle rettigheter ©  Anne Kristine Augestad

Anne-Kristine Augestad kommer ikke med medisinske råd eller gir råd om å bruke noen teknikker som behandling for medisinske tilstander uten bistand fra en godkjent lege eller annen godkjent behandler enten direkte eller indirekte. Hvis du skulle komme i en situasjon der du bruker informasjonen du leser om på denne siden til formål som du mener kan tjene deg selv og ditt eget beste,  eller andres, vil hverken Anne-Kristine Augestad eller de som har laget denne websiden erkjenne ansvar  for dine handlinger

Risikoen ved å blomstre

23.04.2014

Foto: Privat

Foto: Privat

Kloke ord av Johan Falkberget og Anais Nin. Livet og den store kjærligheten til det, og alt i det, starter tross alt med en eneste følelse til oss selv. For gjennom det vi ser i oss selv, ser vi også i verden. Alt godt fra meg.

«Det er først og fremst gjennom kjærligheten man fatter det guddommelige.»  Johan Falkberget

«And the day came, when the risk it took to be tight in a bud, was more painful than the risk it took to blossom.» Anais Nin